Landslaget er nå ca et halvt år fra oppstarten til en- forhåpentligvis sett med norske øyne- spennende kvalifisering. Det jeg umiddelbart stusser over er vår første landslagstropp til privatlandskampen mot VM-klare Slovakia. Vi har nesten utelukkende tatt ut spillere som har vært med å ”mislykkes” i foregående kvalifiseringer. Og mange av dem er passert 30 år med god margin når et evt EM-sluttspill blåses i gang i Ukraina og Polen i 2012. Kan man forvente at spillere som har mislykkes til både 3-4 og 5 sluttspill skal utvikle seg og – være sultne nok - til å føre Norge til Ukraina og Polen?
Man kan dele landslagene i to grupper dette fotballåret. I den ene kategorien er de VM-klare, de som skal finpusse laget og spisse formen til Sør-Afrika, som vår motstander på onsdag Slovakia og i den andre gruppen er de som skal løfte blikket og se frem i glassbollen om 2 år. Til EM. I den kategorien er Norge. I den første kategorien er det ikke rom for å eksperimentere, kun få ”satt” laget med et svært kort mål for øyet. VM 2010 i Sør- Afrika .
I den andre gruppen – norges gruppe – så er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Fullt fokus på nå-situasjonen, men også se 2 år frem i tid. Man skal kvalifisere seg til EM 2012 med det laget som er maksimalt det beste til mesterskapet. Man må våge å finne neste generasjon landslagsspillere og i hvert fall våge å satse på dem i privatlandskamper, om talentene finnes, eks.vis på U-21. I tillegg må man se kynisk på de etablerte spillerne, som har nådd – eller er på- toppen og ikke har mer å tilføre, enn det de har bidratt med tidligere. Det som ikke var bra nok til å nå et sluttspill..
Jeg har tidligere skrevet at jeg mener finanskrisen er en gave for unge ambisiøse norske fotballtalenter. Nå må de klubbene som ikke tidligere våget – eller ville- satse på talentene måtte gjøre det allikevel. De har ikke noe valg. Det er ikke penger å kjøpe for. Det er knapt penger til lønninger i mange klubber.
Alexei Mikhailichenko var trener for Ukraina i VM-kvalikken og tapte til slutt play-off for rutinerte Otto Rehagel og Hellas. Jeg merket meg at Mikhailichenko våget å bruke svært unge debutanter bl. a i forsvar til viktige kamper i fjor høst. Han sa - og gjorde - noe som ikke så veldig mange andre våger å si- og gjøre; han så frem mot deres eget EM-arrangement om 2.5 år og ville slippe til de store talentene fra U-21 laget som skulle få nyttig erfaring frem til da.Det er liten tvil om at Ukraina kanskje tapte noe på dette i det korte bildet, i det lange bildet kan dette ha vært veldig klokt. Svaret får vi sommeren 2012. Modig var det i alle fall. Mikhailichenko fikk for øvrig ikke fornyet kontrakten sin ved dens utløp. Det var prisen å betale.
Utfordringen for de som styrer og steller med landslagsfotballen er nettopp det ovennevnte. Våge å gradvis fornye laget og kynisk si takk for følget til de som ikke har det siste som skal til for å ta steget til et sluttspill. Og finne de riktige talentene, de som man ser er landslagspillere de neste 10 årene.
Mange landslagtropper har plass for unge talentfulle spillere – spesielt til privatkamper. Norges yngste i denne troppen er Per Ciljan Skjelbred. Om 3 måneder er han 23 år og i norge definert som ung og lovende. Per kan få sin 13 landskamp på onsdag. I utlandet er det ikke så rent sjeldent man ser at spillere som er 23 år har spilt både 3 og 4 ganger så mange landskamper.
Vår motstander på onsdag, Slovakia, har to tyveåringer i troppen, talentene Stoch og Weiss, Stoch med 9 kamper og Weiss med 6. Oppnådd som nittenåringer. Marek Hamsik, Napolispilleren er like gammel som PCS - 22 år- og står med 29 kamper og 9 mål for landet sitt.
Er vi i Norge for opptatt av at spillere skal gå gradene fra U-15 landslag og oppover før de gis muligheten på A-landslaget? Sannheten er at vi har spillere som hevder seg – mot nær sagt hvem som helst - på aldersbestemte landslag, men når de samme spillerne møtes igjen på A-landslag/klubblag så er det blitt en større forskjell. I favør av utlendingene. Hvorfor og hva skjer i overgangen fra junior til seniorfotball i Norge, og hvorfor tar ikke flere steget fra ungdomsstjerner til gode seniorspillere? Den som har svaret bør søke jobb innen toppfotballen. Straks.
Svaret er i hvert fall ikke å matche dem for lite.
Burde det vært noen nye fjes med i A-troppen denne gangen, noen fremtidige landslagspillere, om ikke annet for å hilse på nivået, det neste steget for dem, kanskje noen minutters innhopp? Hva med en Thomas Rogne (19) som imponerer i Celtic, eller hans tidligere kollega i Stabæk, lovende Vegar Eggen Hedenstad (18) hva med Harmeet Singh (19), Vålerenga eller Abdisalam Ibrahim (18) i Manchester City? Ikke alle fire samtidig, men en eller to talenter, som vil være i full blomst i 2012. Til EM, et sluttspill med Norge på plass?
Er du god nok er du gammel nok. Om du er 19 eller 25 år. Jeg lurer på om sterke Joshua King (19) i Manchester United eller Thomas Rogne (19) i Celtic hadde fått sin debut på A-landslaget om de hadde et annet pass enn det norske. Hva med Belgia, der har 16-åringen Romelu Lukaku for lengst debutert for Anderlecht, scorer mange mål, spilt for U-21 laget (som 15-åring) og nå blitt belønnet med plass i landslagstroppen, til A-landslaget.
Er du god nok er du gammel nok. Men da må man få sjansen til å bevise det først. På neste nivå. Man kan kanskje spille på U-21 som 18-åring og debutere på A-landslaget som 19-åring. Om man er lovende nok. I hvert fall praktiseres dette i andre nasjoner. Som har suksess.
Sportslig hilsen Roar
