Historien gjentar seg hver gang. Med fornyet styrke. Foran store mesterskap hausses Englands  fotballhelter opp i de fotballrosa skyene. Med hvilken grunn, og hvor er realismen?

Om noen hadde satt en slump penger på at enten Bayern München eller Inter skulle ta seg til finalen i UEFA Champions League, ville det gitt pen fortjeneste. Hadde man satt pengene på at begge lagene skulle klare det, hadde man blitt på grensen til rik. Troen på dem, helt til finalen, var relativt liten - selv om jeg hadde dem i en utfordrerposisjon.
 

 
Noen fotballag og fotballkamper husker man bedre enn andre. Det kan ha noe med stemningen på arenaen å gjøre, selve spillet, dramatikken, en enkeltspillers prestasjon, et flott mål eller rett og slett at man synes et lag får dårlig betalt i forhold til en heroisk innsats.

Se for deg følgende: Du skal sitte i sulkyen til en god hest på travbanen. Den utakknemlige utfordringen er at 50 meter foran deg starter to-tre hester som per definisjon er enda bedre. Konkurrentene er vinnerhester som er vant til nettopp det - å vinne - og du har også 50 meter tillegg. Løpet er et maratonløp, og hesten du fører har ikke vunnet et slikt løp på mange mange år. Den vet ikke helt hva som skal til lenger.

«Er du god nok, er du gammel nok», heter det i en velbrukt klisjé. Men det krever selvsagt at de unge får muligheten til å vise akkurat det, at de er gode nok.

Da er vi halvveis til finalen i Madrid - i hvert fall med tanke på antall lag som er igjen. Vi startet, som alltid, med 32 og er nå redusert til 16. Eller redusert og redusert, vi har et knallsterkt knippe lag som skal kjempe om de to finaleplassene i UEFA Champions League.

«Usvikelig optimisme mangedobler styrken», uttalte en gang USAs tidligere utenriksminister Colin Powell. Og akkurat det sitatet kan nok også vår landslagstrener Drillo og fotballandslaget trenge å etterleve når det snart er oppstart på EM-kvalifiseringen for våre beste menn.

Mye står fortsatt på spill, men noen lag har allerede fått beseglet den videre skjebnen i UEFA Champions League.

Liverpool havnet i en tøff gruppe i årets turnering, såpass skjønte til og med jeg. Og det skjønte nok Rafael Benitez også, selv om han hevdet at blikket var rettet mot Spanias vakre hovedstad Madrid da gruppetrekningen var et faktum.  

Vi ser det gang etter gang når landslagene har vært i aksjon. Perioden etterpå blir ofte etterfulgt av en tung periode for mange spillere, og da selvsagt for deres ulike klubblag.  Spillere som fra før er med i UEFA Champions League og reiser halve kloden rundt,  har nå reist enda lengre avstander og spilt både «under havets overflate» og på flere tusen meters høyde (Sør-Amerika/Bolivia).