En av fotballens største utfordringer er å gjøre enda flere kamper spennende, eller mindre forutsigbare om du vil. I de fleste serier rundt om i Europa er det en sammenheng mellom budsjett, omsetning og tabellplassering. Synd, men sant. Det er pengene som rår.

UEFA Champions League går som all annen fotball i bølger. Italienske, spanske og engelske lag har dominert hver sine perioder i denne klubbturneringen – og det med tre av fire lag representert i semifinalene.

En (fotball)såret svenske skyter i sin bok fra hoften mot verdens beste klubb; fordi han ikke var god nok og innfridde kravene. Sett fra utsiden ser det mer enn dumt ut.

Det norske fotballandslaget må nok en gang bli hjemme og se et mesterskap fra godstolen; det sjette sluttspillet på rad. Denne gangen må vi se på at våre skandinaviske naboer deltar i EM i Ukraina og Polen i 2012. Gratulerer til begge to, og spesielt til Danmark som vant vår gruppe og kom foran sterke Portugal. Seier over Cristiano Ronaldo og co i en helt avgjørende kamp er imponerende.

Sommeren 2011 huskes for høy aktivitet på overgangsmarkedet for de fleste storklubber i Europa. Hensikten er åpenbar for et knippe ambisiøse klubbledere: Å stoppe Barcelona fra å vinne sitt andre strake trofé i UEFA Champions League. Det tredje på fire sesonger, og det fjerde på seks sesonger.

Dette sitatet ble som mange sikkert husker «stjålet» og mye brukt av Nils Arne Eggen under Rosenborgs storhetstid. I overført «fotballbetydning» mente han sikkert at de lagene som er tro mot sin egen identitet, visjon og filosofi, til slutt blir belønnet. Og det ble Rosenborg, til gagns.

De aller fleste trodde Raul var over middagshøyden som fotballspiller da han mistet posisjonen som frontfigur og målscorer «numero uno» i sitt kjære Real Madrid. Klubben han hadde vunnet alt med, scoret i sin debut for, og er tidenes toppscorer for. Mange sperret nok øynene opp da Raul ville fortsette karrieren i Tyskland, i Schalke 04, midt i det litt triste industriområdet Ruhr i Gelsenkirchen. Fra vakre Madrid til Gelsenkirchen, en stor kontrast på alle mulige måter - også fotballmessig.

O`hellige jul for noen kamper trekningen i UEFA Champions League ga. Og nettopp sånn må det føles for tilårskommende Tottenham-supportere. De har fått utvidet julefeiringen med flere måneder, og må tro de fotballdrømmer denne sesongen. Fotball-Europas beste lag har stått i kø utenfor portene på White Hart Lane denne høsten og vinteren, og nå kommer selveste Jose Mourinho tilbake til London, i selskap med Ronaldo og Benzema. Mourinho har en ny finale i kikkerten.

«Bry deg-uken» avdekker historier som er så vonde at man føler seg fysisk og psykisk syk etter å ha lest om dem. Noen blir mobbet så systematisk gjennom oppveksten at de ikke fungerer senere i livet heller. Selvfølelse og selvtillit blir pulverisert. Gå inn på nettsider til hvilket som helst lagidrettsforbund eller på hjemmesiden til hvilket som helst idrettslag,  så lyser denne forpliktende parolen mot deg: «Flest mulig lengst mulig».

Mange unge gutter utrykker ofte at jeg har verdens beste jobb. Jeg får lov til å reise rundt og formidle fotball fra aller høyeste nivå. Jeg kan ikke annet enn å være enig med dem. For ja, jeg er heldig - til og med privilegert. Det å ha ”hobbyen” til jobb er å vinne i lotto. Og det må man aldri glemme.

Den eneste overraskelsen for undertegnede fra høstens gruppespill, var Ståle Solbakkens FCK. Også et stort positivt pluss i margen for Tottenham, som pøset på med angrepsfotball og mål. «Lekk i begge endene-lag» er garantister for underholdning. Foran åttedelsfinalen teller flere ting: Hvem er i kampsesong, skader på spillere og «januarvinduet» - med tanke på spillerkjøp/salg, managerbytter etc.