Landslaget er nå omtrent et halvt år fra oppstarten til en, forhåpentligvis sett med norske øyne, spennende EM-kvalifisering. Det jeg umiddelbart stusser over er vår første landslagstropp til privatlandskampen mot VM-klare Slovakia. Vi har nesten utelukkende tatt ut spillere som har vært med å «mislykkes» i tidligere kvalifiseringer - og mange av dem er passert 30 år med god margin når et eventuelt EM-sluttspill blåses i gang i Ukraina og Polen i 2012. Kan man forvente at spillere som har mislykkes til både tre, fire og fem sluttspill skal utvikle seg, og være sultne nok til å føre Norge til EM?
Man kan dele landslagene i to grupper dette fotballåret. I den ene kategorien er de VM-klare, de som skal finpusse laget og spisse formen til Sør-Afrika, som vår motstander på onsdag Slovakia. I den andre gruppen er de som skal løfte blikket og se frem i glassbollen om to år. Til EM. I den kategorien er Norge. I den første kategorien er det ikke rom for å eksperimentere, kun få «satt» laget med et svært kort mål for øyet: VM i Sør-Afrika til sommeren.
I den andre gruppen, Norges gruppe, er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Fullt fokus på nå-situasjonen, men også se to år frem i tid. Man skal kvalifisere seg til EM i 2012 med det laget som er maksimalt det beste til mesterskapet. Man må våge å finne neste generasjon landslagsspillere og i hvert fall våge å satse på dem i privatlandskamper, om talentene finnes - for eksempel på U21. I tillegg må man se kynisk på de etablerte spillerne, som har nådd, eller er på toppen, og ikke har mer å tilføre enn det de har bidratt med tidligere. Det som ikke var bra nok til å nå et sluttspill.
Jeg har tidligere skrevet at jeg mener finanskrisen er en gave for unge ambisiøse norske fotballtalenter. Nå må de klubbene som ikke tidligere våget, eller ville, satse på talentene, bli nødt til å gjøre det likevel. De har ikke noe valg. Det er ikke penger å kjøpe for. Det er knapt penger til lønninger i mange klubber.
Alexei Mikhailichenko var trener for Ukraina i VM-kvalifiseringen og tapte til slutt play-off for rutinerte Otto Rehagel og Hellas. Jeg merket meg at Mikhailichenko våget å bruke svært unge debutanter blant annet i forsvar til viktige kamper i fjor høst. Han sa, og gjorde, noe som ikke så veldig mange andre våger å si og gjøre. Han så frem mot deres eget EM-arrangement om to og et halvt år og ville slippe til de store talentene fra U21-laget som skulle få nyttig erfaring frem til da. Det er liten tvil om at Ukraina kanskje tapte noe på dette i det korte bildet, men på lang sikt kan dette ha vært veldig klokt. Svaret får vi sommeren 2012. Modig var det i hvert fall. Mikhailichenko fikk for øvrig ikke fornyet kontrakten sin ved dens utløp. Det var prisen å betale.
Utfordringen for de som styrer og steller med landslagsfotballen er nettopp det ovennevnte. Våge å gradvis fornye laget og kynisk si takk for følget til de som ikke har det siste som skal til for å ta steget til et sluttspill. Og finne de riktige talentene, de som man ser er landslagspillere de neste ti årene.
Mange landslagtropper har plass til unge talentfulle spillere – spesielt til privatkamper. Norges yngste i denne troppen er Per Ciljan Skjelbred. Om tre måneder er han 23 år og i Norge definert som ung og lovende. Per kan få sin 13. landskamp på onsdag. I utlandet er det ikke så rent sjeldent man ser at spillere som er 23 år har spilt både tre og fire ganger så mange landskamper.
Vår motstander på onsdag, Slovakia, har to tyveåringer i troppen, talentene Stoch og Weiss. Stoch med ni kamper og Weiss med seks. Oppnådd som nittenåringer. Marek Hamsik, Napoli-spilleren er like gammel som Per Ciljan (22 år), og står med 29 kamper og ni mål for landet sitt.
Er vi i Norge for opptatt av at spillere skal gå gradene fra U15-landslag og oppover før de gis muligheten på A-landslaget? Sannheten er at vi har spillere som hevder seg, mot nær sagt hvem som helst, på aldersbestemte landslag, men når de samme spillerne møtes igjen på A-landslag/klubblag er det blitt en større forskjell. I favør av utlendingene. Hvorfor? Hva skjer i overgangen fra junior til seniorfotball i Norge, og hvorfor tar ikke flere steget fra ungdomsstjerner til gode seniorspillere? Den som har svaret bør søke jobb innen toppfotballen. Straks.
Svaret er i hvert fall ikke å matche dem for lite
Burde det vært noen nye fjes med i A-troppen denne gangen, noen fremtidige landslagspillere? Om ikke annet for å hilse på nivået, det neste steget for dem, kanskje noen minutters innhopp? Hva med Thomas Rogne (19), som imponerer i Celtic, eller hans tidligere kollega i Stabæk, lovende Vegar Eggen Hedenstad (18)? Hva med Harmeet Singh (19) i Vålerenga eller Abdisalam Ibrahim (18) i Manchester City? Ikke alle fire samtidig, men én eller to talenter, som vil være i full blomst i 2012. Til EM, et sluttspill med Norge på plass?
Er du god nok, er du gammel nok. Enten du er 19 eller 25 år. Jeg lurer på om sterke Joshua King (19) i Manchester United eller Thomas Rogne (19) i Celtic hadde fått sin debut på A-landslaget om de hadde et annet pass enn det norske? Hva med Belgia, der 16-åringen Romelu Lukaku for lengst har debutert for Anderlecht, scoret mange mål og spilt for U21-laget (som 15-åring). Nå har han blitt belønnet med en plass i A-landslagstroppen.
Er du god nok, er du gammel nok. Men da må man få sjansen til å bevise det først. På neste nivå. Man kan kanskje spille på U21 som 18-åring og debutere på A-landslaget som 19-åring. Om man er lovende nok. I hvert fall praktiseres dette i andre nasjoner - som har suksess.
Sportslig hilsen Roar Stokke.
Landskampen Slovakia-Norge vises direkte på Viasat Fotball onsdag 3. mars fra klokken 16.30.
