Liverpool havnet i en tøff gruppe i årets turnering, såpass skjønte til og med jeg. Og det skjønte nok Rafael Benitez også, selv om han hevdet at blikket var rettet mot Spanias vakre hovedstad Madrid da gruppetrekningen var et faktum.  

Og selv uten Alonso, hva annet skulle han annet si, som leder for et lag med to finaler på samvittigheten under hans ledelse? Fiorentina ble akkurat så tøffe som det jeg hadde forventet at de skulle bli. Og vidunderbarnet, 19 år gamle Stevan Jovetic akkurat så briljant som jeg visste han kunne være, om han fikk rom, og laget hans jobbet hardt rundt ham. Og det fungerte etter planen. 100 prosent. Jeg så Jovetic første gang da han var 15 år, og skjønte fort at dette talentet var støpt i en spesielt god form. Blikket, teknikken og målfarlighet har hele tiden vært hans styrke, og enda har vi ikke sett det beste av ham. På langt nær. 

På tirsdag kommer det en ny 19-åring på Liverpools banehalvdel , men nå er motstanderen franske Lyon. Formsterkt og med seks av seks poeng etter de to første rundene. Selv om de gikk på et smertefullt, og overraskende, hjemmetap for Sochaux i den hjemlige serien, leder de fortsatt Ligue 1.

Etter å ha misset på sitt første seriegull siden 2001, syv år på rad, så klubben seg nødt til å gjøre forandringer. De scoret for lite, var forutsigbare og for avhengige av stortalentet Karim Benzema. Ett eller flere lastebillass med penger fra Madrid skiftet eier og Benzema hilste Lyon farvel, noe som likevel åpnet muligheten for flere spennende spillerkjøp og en rebygging av laget. Og ikke minst, det ga en ny spiller født i 1991 (som Jovetic) sjansen til å etablere seg på laget. Han ble født i Bosnia, men flyttet sammen foreldrene til Luxemburg  hvor han også spilte for aldersbestemte landslag. Han gikk sitt fotballgrunnkurs i talentfabrikken Metz før det ble overgang til frankrikes beste klubb og også spill for hans fødeland, Bosnia. Navnet er Miralem Pjanic, og han kan fort finne på å spille samme rolle som Jovetic gjorde. Så talentfull er han. Om da ikke spissene Bastos, Gomis eller Lisandro gjør det. Manager Claude Puel rår over et spennende lag. Lyon kan ta poeng, også på Anfield!

Benitez fikk begge stjernene sine tilbake med skader etter spill med sine respektive landslag. Både Gerrard og Torres er uerstattelige i Liverpool, som de ville vært i alle andre lag. Det merkes når to verdensklassespillere er borte. Tre strake bortetap svir vondt, og kanskje blir det enda mer smertefull når det kommer etter elendig spill og dårlig innsats. Kunne det se ut som, i hvert fall for oss som tilskuere som er vant med at Benitez rår over et kollektiv som jobber knallhardt for hverandre.

To ting er sikkert, kampen på tirsdag blir utrolig viktig for de røde, for de vet at Fiorentina henter seks poeng mot Debrecen. Og røde badeballer blir ikke tillatt på tribunen. Ikke denne gangen, nei…….
Har man fått sin «Milan-dose» inn med teskje og i den mest påvirkbare alderen (leeeenge siden), så glemmer man det aldri. De flygende hollendere, Rijkard, Gullitt og (min favoritt) Van Basten sammen en ung Maldini, en rakrygget sweeper i Baresi, eleganten Savicevic og kjempene Desailly og Weah ga fotball-Europa øyeblikk så mange av oss måtte gni oss i øynene. Gode resultater og en praktfull fotball, hånd i hånd, og i skjønn forening.
Fortsatt er Milan det eneste laget som har forsvart gullet i den gjeveste turneringen - de kopierte triumfsesongen 1989 i 1990. Ikke i UEFA Champions League, men i den gamle (gode) Serievinnercupen. Det var tiden før markedskreftene overtok fotballen fullstendig. Etterpå har de vunnet UEFA Champions League tre ganger og vært i flest finaler av alle, seks i antallet. Nei, du får ikke premie om du gjetter på hvor mange finaler som er tapt!
Milan prøvde foran denne sesongen å ta en Barcelona. Og gi en tidligere storspiller, uten trenererfaring, sin ilddåp i en av fotball-Europas fremste klubber. For Barca og Guardiola kunne det ikke ha blitt bedre, men for Leonardo har det gått tungt, kjempen AC Milan skal selvsagt ikke tape på hjemmebane for Zürich. Slite ja, men de skal vinne slike kamper om de skal videre til åttedelsfinalen.

Leonardo har fått et generasjonsskifte midt i fanget. Altfor mange spillere på laget som er over 30 år, og som dessverre ikke får ut det beste av seg lenger. Andrea Pirlo er god på landslaget, men ikke i samme grad for Milan, og det gjelder flere. Kaka ble solgt til onsdagens motstander Real Madrid, og ingen av nyervervelsene har nådd ham til knærne ennå. Og det er urettferdig å gi et så stort ansvar for viktige scoringer på så unge skuldre som 20 år gamle Pato fortsatt har. Stortalent eller ei.  

Det er utrolig mange store «fotballnavn» fortsatt i Milan: Dida, Nesta, Seedorf, Gattuso, Pirlo, Inzaghi, Flamini, Huntelaar, Ronaldinho med flere. Men de har ikke funklet sammen så langt i år.
Ikke vet jeg hva grunnen er. Kanskje er det stemningen i troppen som ikke er god, eller manglende respekt for treneren, eller aller helst manglende motivasjon?

Én ting vet jeg, og det er at kampen mot tidligere lagkamerat Kaka er en kamp som vil trigge alle de store navnene. De vil ikke være favoritter, langt ifra, men de gleder seg som ungdommer. Gleder seg til å vise frem at de fortsatt kan spise kirsebær med de store. Og kanskje blir kampen jevnere enn Reals supportere setter pris på, i tillegg uten en skadet Cristiano Ronaldo? Gattuso mot Lassana Diarra - ha på leggskinn foran tven for å være helt sikker på å unngå skader…..

Liverpool-Lyon og Real Madrid-AC Milan. Det er bare å glede seg. Og husk navnet, Miralem Pjanic… 
Respekt for hverandres meninger er et godt sted å starte kampen for et mer inkluderende samfunn.

Sportslig hilsen Roar Stokke